Amputert Drøbak-tur

Tradisjonen tro ble også årets sesong avsluttet med tur til Drøbak. Men til forskjell fra forrige utgaver gikk dagens utgave i regnvær, noe som nok har skremt bort deler av deltakerne. Likevel troppet syv medlemmer opp ved Isabella, en kunne fremlegge legeerklæring mot 2-hjulinger og ble under tvil dimmitert..

Vi 6 andre satte kursen for Drøbak. Omleggingen av veien i Bjørvika gjorde turleder litt forvirret, men plutselig var vi på velkjente Mosseveien igjen. Straks vi passerte bomringen åpnet himmelen seg – og tur i regnvær var et faktum. Bensinstasjonen ved Ormøya ble redningen, og regntøyet kom på. Etter en lang sesong var det godt å se hvor forutseende folk var blitt og alle hadde med riktig utstyr. Undertegnede benyttet her anledningen til å informere litt om kombinasjonen scooter i kollektivfelt og skilt med påbudt kjøreretning – uten å møte nevneverdig forståelse..

Turen skal jo egentlig gå på svingete småveier, men alt regnet og løvet i kombinasjon med godt brukte scooterdekk, gjorde at vi søkte ut på hovedveien ved Tusenfryd. Tunnel var plutselig ikke så dumt… I innspurten mot Drøbak lå vi rolig tempo på betryggende avstant bak en buss som røykla veien mens det smalt og sto stikkflammer fra eksosen. Skumle greier…

I Drøbak fant vi vår faste plass foran peisen med god mat og drikke. Vi møtte også en hyggelig fyr fra “Drøbak Sophia Loren Vespa Club”, såvidt vi forsto en lokal avdeling av Vespa Club Old Boys, som oppfordret til en felles tur ved en senere anledning. God ide!

 

Neste stopp – Oslo. Velberget hjem alle sammen.

 

Turfakta:

  • 6 scootre: 4 Vespa + 2 Lambretta
  • Turen frem: 1 time og 9 minutter hvorav 10 min pause. Toppfart 80 km/t, snitt 31,6 km/t
  • Turen tilbake: 1 time og 16 minutter hvorav 15 min pause. Toppfart 72 km/t, snitt 32,2 km/t
  • Ingen sammenbrudd

PS Om det blir en fin søndag mens veiene ennå er bare er det ikke umulig vi tar turen igjen…

 

 

Legg igjen en kommentar